Velkommen
Hva ønsker du?
Råd og tips
Artikler, nyheter
Leverandører
kjøkkenplanlegger
Montører
Kontakt oss

norske kjøkken


 

Norske kjøkken overraskende like

Kjøkken er definitivt en motesak. Nå skal det være stål, gasskomfyr og kokeøy. Vifter kamuflert i kjøkkenskapet er ut. Kjøkkenviften skal synes, og aller helst være i stål. Nytt kjøkken står høyt på nordmenns oppussingsliste. Og investeringene er høye - nesten like høye som investeringene i nytt baderom. Men, når nordmenn pusser opp kjøkkenet, blir resultatet omtrent det samme uansett om kjøkkenet befinner seg på Tveita i Oslo Øst eller på hippe Frogner.

Tanker fra kjøkkenet

SIFO-rapporten "Tanker fra nye kjøkken" er laget av Virginie Amilien, Tone Bergh og Sigrid K. Helstad. Rapporten er først og fremst en fortelling om 20 nye kjøkken. 20 personer eller par fra 20 ulike boligtyper i tre ulike bydeler i Oslo fikk anledning til å fortelle om sitt nye kjøkken. De snakket om det som var viktig da de skiftet kjøkken, om prosessen, om sine opplevelser, om problemer og gleder. Oslo er valgt fordi forskere mener trender i Oslo gjelder eller kommer til å gjelde for hele landet (osloeffekten).

Kjøkkenbytte begrunnes oftest med funksjon

Oppussing av kjøkkenet har to viktige mål som ikke nødvendigvis er sammenfallende. Funksjon er hovedbegrunnelsen når folk forteller om hvorfor de byttet kjøkken. At kjøkkenet skulle være praktisk og enkelt var viktige kriterier. Samtidig skal kjøkkenet være estetisk. Her er det plikt og kos, familiehygge og alenetid, behag og besparelse.

"Moderne innredning skal bidra til å forenkle hverdagen, men det må også være pent og trivelig. Estetikken undervurderes i ordbruken, men eksploderer i våre øyne. "Funksjetikken" er en neologisme som først og fremst vil understreke tvetydigheten når det gjelder forbruk av nye og dyre produkter som et nytt kjøkken. Investeringen er stor, gjennomtenkt, langsiktig men samtidig verdiløs i et økonomisk perspektiv. Et nytt kjøkken illustrerer spenningen mellom fornyelse og fornøyelse, som bygger på et moralsk samspill mellom funksjon og estetikk", skriver forskerne i sin rapport.

Detaljene som utgjør forskjellen

Ulikhetene fant forskerne først og fremst i detaljene. Gamle kjeler fra bestemor, en flaske olivenolje, en basilikumplante, en rosa dokke i porselen, en klokke på veggen og måten man uttrykker seg på og den matdiskursen man tilhører, forteller mye mer om status og identitet enn selve kjøkkeninnredningen. Det betyr at når nordmenn har brukt 60.000,- på å bytte ut kjøkkeninnredningen, er det basilikumplanten som gjør forskjellen! Og heller ikke dyre, nye hvitevarer gjør noen stor forskjell. Folks vaner endres nemlig ikke med nye funksjoner og muligheter. "På samme måte som informantene våre tar vare på gamle redskap, beholder de gamle vaner når nye maskiner tas i bruk. De nye komfyrene er godt utstyrt med mange moderne funksjoner, men få av funksjonene er i bruk", konkluderer SIFO-forskerne.